DEBATT

LIKVIDASJONER SOM NASJONALT NØDVERGE

Av Oddbjørn Jonstad, 24. november 2008

I disse dager er her kommet ut et monumentalt verk om Jens Christian Hauge, lederen av den væpnede motstandskampen under okkupasjonen av Norge.

Hauge var jurist, en av de fremste, spådd en lysende karriere som rettsvitenskapsmann. Krigen kastet om på planene hans, han tok til våpen for å verge landet mot inntrengerne. Som ledd i kampen ga han ordre om, eller sanksjonerte distriktssjefers likvideringer av personer som ble ansett som en fare for vår fremtid som en fri nasjon.

Listen over drapsoffer var lang. Den omfattet ledende politikere som arbeidet for inntrengerne, og angivere, som ut fra perverse ideologiske målsetninger eller for simpel vinning forrådte sitt land og sine landsmenn. Listen var til dels utarbeidet av regjeringen i London, og var vurdert som legitimt nasjonalt nødverge. Den omfattet ministrer, politimenn og andre som gikk inntrengerne til hånde, og ikke bare angivere og torturister. Også de som ga politisk støtte til inntrengerne ble ansett som legitime mål.

Med okkupasjonen på trygg avstand har det vært rettet kritikk mot drapene, men Hauge, som forsvarsminister og senere justisminister, slo ettertrykkelig fast at ethvert folk har rett til å verge sitt land, og likvidasjoner av inntrengere og deres hjelpere er legitimt. Han fikk tilslutning fra en rekke av landets fremste jurister, og det har i ettertid ikke vært reist tiltale mot noen av dem som ga ordre om eller som utførte likvidasjonene. Det er redegjort for argumentene i boka, ”Jens Chr. Hauge – Fullt og helt”.

Det kan være verdt å merke seg disse argumentene. Her er flere med meg som mener at landet står i større fare i dag enn den gangen, mange som ser islam som verre enn nasjonalsosialismen, asiater og afrikanere som verre enn tyskere, og dagens politikere som en grovere utfordring enn ”ministrene” Hagelin, Schancke m.fl. Forholdene i dag og i 1940-45 er på mange vis like. Statsmaktene, politi og rettsapparat og medier er i inntrengernes tjeneste, de fremmede blir mer aggressive og brutale for hver dag som går. Det er trolig bare et tidsspørsmål før vi pånytt havner i nasjonal nødstilstand.

I første halvår 2008 var Norge det land i verden som hadde størst økning i antall asylsøkere. I et TV-intervju sa en av asylsøkerne at han kom til Norge fordi han hadde hørt at vi var så sjenerøse. Men han glemte vel å si at vi også er mer naive og kanskje litt dumme.

Hvis man foretar en studie og analyse av deres holdninger til medmennesker samt ytringer om og karakteristikker av medmennesker - vist og sagt av såkalte antirasister, kommer men raskt til den konklusjon at det faktisk er de såkalte antirasister som er landets virkelige og sanne rasister – såkalte skaprasister. Måten de omtaler andre på, og måten og omfanget de diskriminerer andre på, ville påført selv Hitler et mindreverdighetskompleks. Disse skaprasistene er ofte litt tilbakestående, naive mennesker som ikke evner å se realitetene og ta den brutale virkelighet inn over seg. I tillegg kommer de økonomiske hyklerne som har gjort påstått rasisme til en levevei – kraftig subsidiert av skattepenger fra mennesker som ønsker dem dit ilden brenner til evig tid.

Norsk Folkeparti anmelder konsekvent politikere og andre som i strid med Utlendingsloven hjelper utviste og papirløse innvandrere. Til tross for at disse sår frem i media og innrømmer at det de gjør er ulovlig og i strid med myndighetenes vedtak, mener politiet at dette ikke er straffbart eller at saken henlegges på grunn av bevisets stilling, eller at det ikke har blitt gjort noe ulovlig. Man må tro at det strider mot menigmanns rettsoppfattelse at tilståelser i all offentlighet burde være nok til å prøve saken for retten. Det virker som om politiet mener at alle er like for loven, men at noen er likere enn andre, nemlig kristne, politikere og journalister. Andre kaller det grov uforstand og misforståelse av egne arbeidsoppgaver - og mener at det ikke er ressurser som er den største mangelen i politiet.

Aftenposten fremstår i disse dager som et organ som skal utrede, diskutere og gjøre slutt på rasismen i Norge. Avisen har de siste årene vært fylt med snevre og ensidige artikler om rasisme – som pr. avisens definisjon er synonymt med innvandringsmotstand. 2. juni 2008 holder avisen enda en konferanse om rasisme hvor man skal diskutere dagens rasisme og finne metoder til å gjøre slutt på den. Men problemet er at Aftenposten selv er en del av rasismeproblemet i landet og derfor har denne konferansen ingen andre formål enn å gjøre debatten enda mer virkelighetsfjern, kontroversiell og farlig – farlig fordi innvandrings- og asylpolitikken om kort tid vil føre landet ut i problemer vi knapt kan forestille oss. En avis som definerer ytringsfrihet som en frihet til å være enig med avisen, har ingen rett til å ytre seg i spørsmål hvor den selv utgjør en del av problemet.

For mange år siden ble det kommunistiske Kina tildelt de olympiske sommerleker i 2008. Dette til tross for at det var mange, både nasjonalt og internasjonalt, som mente at dette var en form for anerkjennelse av Kinas manglende praktisering av menneskerettigheter. Men norske politikere protesterte ikke til tross for at det historisk sett gjennom mange år er allment kjent hva kommunister står for. Nå plutselig skal de boikotte åpningssermonien, hvorfor brukte de ikke sin boikottanke da Kina ble tildelt lekene. Men de er også så egosentriske at det bare er åpningssermonien de skal boikotte, de vil jo gjerne dra dit og være med på moroa. Og disse hyklerne skal være de fremste representanter for den norske politiske elite. Selv de må da en gang kunne lære hva kommunister står for, flere av dem er jo kommunister selv - både i tanke, ord og gjerning.

Norge må jakte høyt kvalifisert arbeidskraft utenlands, men utfordringene med å skaffe kompetent arbeidskraft fra utlandet blir større og større, det blir en tøff kamp om de beste kandidatene mener administrerende direktør i Manpower. Nå er ikke vedkommende helt habil i sakens anledning siden han selv lever av å formidle arbeidskraft fra

nettopp utlandet. Han føyer seg derfor inn i rekken av de som roper på mer utenlandsk arbeidskraft for sin egen lommeboks skyld.

Det er jo ganske åpenbart at verdens rikeste land med en befolkning på ca. 5 millioner mennesker, har tilstrekkelig arbeidskraft til å få utført nødvendige samfunnsmessige oppgaver. Spørsmålet er bare hvordan vi utdanner og anvender denne arbeidskraften – det er vel her politikerne har sviktet. Vi har et sentralisert byråkrati som kunne betjene minst 20 millioner mennesker. Hva med å sette disse i nyttig arbeid? Og hvilken katastrofe er det som vil vederfare landet om noen oppgaver måtte utsettes en tid?

Landet er nå fylt opp av såkalte asylsøkere, samt arbeidsinnvandrere fra Polen, Litauen, Lavtia etc. etc. Ingen av disse har planer om å dra hjem igjen, noe som vil medføre en katastrofe i arbeidsmarkedet når byggeboomen og dermed økonomien og sysselsettingen blir dårligere. De enste som da sitter med gevinst er de som har tjent gode penger på disse menneskene, uten å ta ansvar for dem senere – da må skattebetalerne trå til. Hva når disse arbeidsinnvandrerne blir gamle – skal vi da ta inn flere arbeidsinnvandre for å stelle dem.

Arbeidsinnvandring er derfor en kortsiktig løsning som på sikt skaper flere problemer enn den løser.

Norges bistand i 2003 var på to milliarder dollar (ca 17 milliarder kroner), eller 0,92 prosent av BNI. Dette var den høyeste andelen blant OECD-landene dette året. I alle år har Norsk Folkeparti ment at dette var bortkastede penger som i mange tilfeller bare har gjort galt verre hos mottakeren. I påsken 2008 kunne vi lese at 150 millioner kroner var «forsvunnet» fra 12 bistandsprosjekter i Tanzania og i dag (mars 2008) innrømmer ansvarlig statsråd Erik Solheim (SV) at vi har vært for naive i Norge. Hva kan det komme av at vi i Norge har et politisk system som gjør at de mest naive havner i de øverste politiske stillinger?

Et av de mest sentrale spørsmål man må stille er hvordan dette kunne få pågå i årevis uten at det ble grepet inn - hvordan er det mulig å ha en så slapp kontroll såpass lenge? I rapportene fra den danske revisoren som avdekket de alvorlige manglene, kommer det frem at det ved den norske ambassaden kun var en enkelt ansatt som skulle holde blikk på de 12 komplekse utviklingsprosjektene som til sammen hadde 300 millioner kroner i budsjetter. Naivt?

Et annet spørsmål man kan stille seg er om norske politikere er like naive når det gjelder kostnadene knyttet til innvandring? Nye beregninger viser at de ligger på omtrent det samme nivå.

Støtt Norsk Folkeparti i kampen mot offentlig sløsing med skattepengene våre.