Aga, Jon

Bare SV sa uforbeholdent ja til etableringen av et mottak for mindreårige asylsøkere på Kure gård i Rygge i august 2008: ”Vi har ingen betenkeligheter med et mottak som det her er snakk om. Vi vet at behovet for slike plasser er skremmende stort. Mange mennesker er tvunget til å forlate sine hjem og sine land – på flukt fra krig, nød og annen elendighet. Vi mener at Norge har en soleklar plikt til å yte slike mennesker den hjelpen de har behov for, og kommunene er simpelthen nødt til å stille opp” sa Jon Aga – ett av to SV-medlemmer i Rygge kommunestyre: ”Det kan nok være en innvending at Kure gård ligger avsides til. Men så lenge UDI har gått god for at det kan åpnes et asylmottak der, må Rygge i solidaritetens navn ønske det velkommen”.

 

 Aurdal, Eva Vinje

Ikke overraskende frarådet i juni 2008 formannskapet i Ålesund et asylmottak i byen.

Det ble klart etter at et felles forslag fra FRP, Høyre og Tverrpolitisk ble stemt gjennom med sju mot seks stemmer i ekstraordinært formannskapsmøte. Dette fordi Hero - som ønsket å drive asylmottaket - ba om en tilråding fra formannskapspolitikerne. De fikk nok neppe det svaret de ønsket seg. Det gjorde heller ikke Bjørg Riksfjord (Ap): ”Jeg er veldig skuffet over at Ålesund ikke skal være en åpen by lenger. Jeg skjemmes litt over at vi som har det så godt skal ikke skulle klare å si velkommen, men i stedet bare si nei, nei, nei. Samtidig er jeg veldig overrasket over at Høyre støttet forslaget”. Partifelle Eva Vinje Aurdal er enig: ”Det hele er en stor selvmotsigelse. På den ene siden skal Ålesund sentrum være urbant, men med en gang det er snakk om asylsøkere så sier vi blankt nei. Samtlige her i formannskapet vil at byen skal få flere innbyggere, og i festtaler blir tallet 150 brukt positivt. Men når det er asylsøkere, nei, da skal det liksom ikke være godt nok”. Jfr. Bjørg Riksfjord.

 

Bjerkholt, Boye

Skedsmo Venstres leder Boye Bjerkholt var i august 2008 svært fornøyd med at ordfører Anita Orlund åpnet armene for å ta imot flere flyktninger: ”Det er veldig flott at det nå kommer signaler fra Arbeiderpartiet om at Skedsmo bør være med og ta sin del av ansvaret for å bosette de flyktningene som kommer til landet”. Ifølge Bjerkholt hadde Skedsmo kommune tidligere valgt ikke fullt ut å imøtekomme Inkluderings- og mangfolddirektoratet (IMDi) sine anmodninger. Da en slik anmodning ble behandlet høsten 2007, var det kun Venstre og SV som ga full tilslutning til IMDis forespørsel, mens flertallet mente at Skedsmo ikke hadde kapasitet til å ta imot 45 flyktninger i året. Siden den gang hadde antallet flyktninger som kommer til Norge økt markant, over alle forventinger: ”Ingenting gleder meg mer enn at ordføreren nå signaliserer en positiv holdning til at Skedsmo skal ta et stort løft i det som hun helt riktig beskriver som en nasjonal dugnad”.

 

Blakstad, Finn-Erik

Bare SV sa uforbeholdent ja til etableringen av et mottak for mindreårige asylsøkere på Kure gård i Rygge i august 2008. ”Venstre er prinsipielt for at Rygge kommune tar samfunnsansvar, men vi er betenkt over måten dette skjer på. Vi har ikke hatt noen intern drøfting av denne saken og vil være forsiktige med å ha for bastante oppfatninger. Men skal vi ha et asylmottak i Rygge, må det være et godt mottak” mente Finn-Erik Blakstad på vegne av sitt parti. Jfr. Jon Aga.

Brødholt, Jon Otto

 I mars 2009 vedtok kommunestyret at Ski kommune skulle ta imot 25 ekstra flyktninger i 2009, pluss seks enslige unge, under 18 år. 34 av representantene i kommunestyret stemte for forslaget, mens Frps sju stemte mot. Hovedargumentet til Frp var at Ski kommune hadde nok oppgaver å løse: Hvis ikke staten kan ta mer av regningen, blir det derfor vanskelig å gi dem et godt nok tilbud, uten at det går ut over andre”. Det er ikke uproblematisk å ta imot flere flyktninger mente politikerne i Ski kommunestyre. Men det stopper oss ikke fra å være med på den nasjonale dugnaden og ta det ansvaret vi har, mente Jon Otto Brødholt (Ap). Men Anne Marit Holene (Sp) mente flyktninger ikke hadde vært noe problem i Ski, og tok igjen opp muligheten for å lage en egen flyktningeguide.

 

Bråthen, Terje

Naboene til nedlagte Haugfoss skole i Åmot ville i august 2008 kjempe innbitt mot etablering av et transittmottak for flyktninger i alderen 15-18 år. Og de var på pletten med sine protester samtidig med at representanten for Utlendingsdirektoratet (UDI), Edvind Forbord ankom stedet. Temperaturen ble høy fra første minutt. Annette Andersen og Terje Hansen hadde kjøpte naboeiendommen tre uker før og de var ikke nådig i sin karakteristikk av planene: ”Vi flyttet hit og har funnet vårt drømmested på jord. Vi fikk nærmest sjokk da vi leste i avisen at det planlegges et så stort mottak et steinkast unna huset vårt”. Det var lege og forretningsmann Gurkirpal Singh som eide stedet. Det er på 25 mål og bygningsmassen måler 2500 kvadratmeter. Stedet var tidligere spesialskole med internat, men det siste året hadde Søndre Modum ungdomsskole leid stedet. Nå ønsket Singh å inngå en avtale med UDI om opprettelse av et asylmottak der. Ordfører Terje Bråthen reagerte på antallet plasser UDI ønsket å opprette, men ville berolige naboer med at det eneste som så langt hadde skjedd i saken var at UDI hadde vært og sett på lokalene. Han lovet en bred prosess med god informasjon, hvis det var politisk vilje til å gå videre med planene. Han så for seg at formannskapet i Modum vil ha de første forpostfektninger om saken i møtet 18. august 2008: ”En slik etablering er ikke uten utfordringer, men jeg sier ikke nei før jeg vet mer om dette. Men jeg synes antallet virker høyt”. Jfr. Haugfoss skole og ”Innvandringen i bilder”.

 

Clemet, Kristin

Fri innvandring er det eneste riktige, både moralsk og i et nytteperspektiv, mente Civita-leder Kristin Clemet i august 2008. Mens stortingsrepresentantene slåss om justeringer av innvandringspolitikken – litt slakkere, litt strammere – tok Clemet like godt til orde for fri innvandring, eller vandring, som hun gjerne kalte det: ” Hvis vi mener at det bør være fri flyt av varer og tjenester, slik vi prøver å få til gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO), bør det prinsipielt også gjelde for mennesker. Det er det eneste riktige standpunktet, både moralsk og ut fra et nytteperspektiv. Norge trenger arbeidskraft, mange andre land har overskudd av det. Det blir med andre ord en vinn-vinn-situasjon”. For Kristin Clemet er politikk kamp om ideer, men også noe mer. Det er en kamp om å sannsynliggjøre det som høres helt uvirkelig ut å gjøre. Fri innvandring høres unektelig uvirkelig ut og Clemet trodde ikke det var lett å innføre, ikke minst hvis nabolandene opprettholder sine stengsler: ”Det er så lett å peke på problemer, men det ser ikke ut til at forsøk på å regulere innvandring løser problemene heller. Dessuten tror jeg ikke det sitter så mange mennesker og venter på å få reise til Norge”. Jfr. bilde i ”Innvandringen i bilder”.

 

Eide, Simen

Vestfold Unge Venstre fikk fullt gjennomslag for en mer liberal innvandringspolitikk på Venstres landsmøte i april 2008. Venstre ønsker at alle som får jobb i en norsk bedrift, skal få arbeids- og oppholdstillatelse. Dette åpner for en ærlig dør til Norge, mente lederen i Vestfold Unge Venstre, Simen Eide fra Sandefjord: ”Dagens debatt handler ofte om hvordan vi kan innskrenke innvandringen. Derfor er jeg utrolig stolt over at Venstre har tatt et så klart standpunkt i saken, og vil vise at økt arbeidsinnvandring ikke er en trussel, men en mulighet til å skape et bedre liv både for innvandrere og nordmenn”.

 

Fiske, Solveig

Biskop Solveig Fiske tok i september 2008 et kraftig oppgjør med regjeringens innstramminger i asyl- og flyktningepolitikken: ”Innstrammingene kan forsterke negative holdninger lokalt og i deler av befolkningen. Innstrammingen mistenkeliggjør asylsøkere”. Hun mente det var et tankekors at Kirken sender ut en oppfordring til kommunene om å hjelpe mennesker i nød og vise nestekjærlighet, samtidig som at regjeringa sender ut et helt annet budskap. Norske kommuner fikk i de dager forespørsel om å bosette flyktninger. Biskopen var spesielt bekymret for enslige, mindreårige som risikerte å bli kastet ut når de fylte 18 år. Hun beskrev politikken som lite familievennlig: ”Hva er humant med en slik politikk”. Hun la heller ikke skjul på at hun var bekymret over bildet man får av Norge ute: ”Vi oppleves heller ikke som et spesielt raust land i utgangspunktet. Vi trenger en regjering som løfter fram nestekjærlighet. Vi har råd til å oppfylle våre internasjonale forpliktelser”.

 

Fjellheim, Freddy

I november 2008 skriver han m.a. følgende: Flyktninger og asylsøkere har allerede beriket oss ved sin situasjonsbetingede annerledeshet. Medmenneskene fra fjerne land har lært norskingene å akseptere større menneskelige ulikheter seg imellom. Flyktninger og asylanter skal derfor ikke kun «integreres», men vi skal lytte til deres livshistorier og ha dem som forbilder for menneskelig mot og oppdrift. Aftenpostens intervjuserie den siste tiden viser at deres vitnesbyrd bør være med oss for bestandig. Ingen vet mer om barns lidelser for enn dem som flykter fra urettens ondskap, og ingen skjønner bedre hvordan barn integrerer fremtid i sine liv.

 

Gangås, Beate

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås kritiserte i august 2008 regjeringens oppfølging av Ali Farah-saken og sa den ikke tar rasisme og diskriminering på alvor. Regjeringen lovet å foreta en grundig kartlegging av diskriminering i offentlig sektor som følge av kritikken mot ambulansepersonellet som forlot den hardt skadde Ali Farah i Sofienbergparken i Oslo i 2007. Gangås skrev i en kronikk at kartleggingen langt fra var grundig og at oppfølgingen fra regjeringen er altfor dårlig: ”Regjeringen og departementene tar ikke rasisme og diskriminering på alvor. Arbeidet gis ikke prioritet i de statlige virksomhetene”. Likestillings- og diskrimineringsombudet hadde fått i oppdrag å analysere kartleggingen som tidligere arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) satte i gang. Rapporten viste at av 248 spurte så svarte kun 168 etater innen fristen, mens 184 svarte totalt. 24 etater svart at de ikke hadde tiltak mot etnisk diskriminering og at de ikke så behov for dette. 46 etater svarte at de ikke har fokus på minoritetsspørsmål i lederopplæring. Stortingsrepresentant Saera Khan (Ap) var enig i at det gjøres for lite: ”Vi har veldig mye bra lovverk i forhold til diskriminering av innvandrere nå. Problemet er at mange offentlige etater blåser i loven. Og de må skjerpe seg”. Minister Heidi Grande Røys (SV) i fornyings- og administrasjonsdepartementet sa departementet nå ville satse på kompetanseheving over hele landet: ”Diskriminering er et tema vi skal ta tak i rett over sommerferien”.

  

Hagebakken, Tore

Leder av Stortingets kommunalkomité, Tore Hagebakken, langet i juli 2008 ut mot Ap-politikere som ikke ville ha asylmottak i sine kommuner: ”Jeg er litt sjokkert over de holdningene som enkelte lokale Ap-politikere har gitt uttrykk for den siste tida. Vi skal passe på at vi ikke bidrar til økt fremmedfrykt”. Kritikken rammet blant andre Ap-ordfører Kjell Konterud i Våler kommune i Hedmark. Konterud hadde protestert kraftig mot et planlagt asylmottak i kommunen. En sterk økning i antall asylsøkere til Norge i 2008 gjorde at det var behov for å opprette minst 4.000 nye mottaksplasser. Utlendingsdirektoratets (UDI) direktør Ida Børresen hadde tatt til orde for en nasjonal dugnad der lokale krefter bidro, men responsen hadde så langt vært laber. Nå krevde Tore Hagebakken at Ap-politikere rundt om i Kommune-Norge tok utfordringen på alvor: ”Jeg forventer solidaritet fra Ap-politikere og at kommunene stiller opp slik at vi har nok asylmottak”. Tore Hagebakken hadde vært ordfører i Gjøvik kommune i Oppland i fire perioder og satt i 2008 som leder av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité. Han hadde ikke for vane å løfte pekefingeren og kjefte på kommuner, og understreket at mange kommuner og lokalpolitikere var positive til asylmottak. Han mente også at UDI måtte bli bedre til å kommunisere med kommunene: ”Men jeg synes vi nå ser en del negative aksjoner og kampanjer mot asylmottak der også Ap-folk er med, eller til og med går i front, og da er det på tide å si ifra. Det er urovekkende”. Foruten Våler, trakk han fram Ålesund, Dovre og Asker som eksempler på kommuner der det pågår en «uverdig diskusjon» om asylmottak. Hagebakken var bekymret over at enkelte Ap-politikere bidro til å nøre opp under den uro som fantes omkring asylmottak i flere kommuner. Han mente det ga folk et feilaktig inntrykk av at det kun er problemer knyttet til det å få et asylmottak: ”Jeg har selv erfaring som ordfører og kan si at asylmottak slett ikke bare fører med seg negative ting. Asylmottak kan gi nye arbeidsplasser, kulturutveksling og framtidige innbyggere til kommunen”. Han erkjente samtidig at det utvilsomt var noen utfordringer knyttet til det å få et mottakssenter for asylsøkere i kommunen. Han mente også det er helt nødvendig at UDI involverte kommunene tidligere i prosessen når et asylmottak skulle opprettes: ”De praktiske spørsmålene skal vi selvsagt diskutere, men vi må ha de rette holdningene”.

 

Hagtvet, Bernt

Statsvitenskap-professor Bernt Hagtvet anmeldte i februar 2008 redaktør Trygve Hegnar for rasisme på grunn av nettdebattene på Hegnar online. «Er det bare en tilfeldighet at våre to mest kjente negre har en mildt sagt frynsete moral. Hvordan ligger det an med resten av negrene?» Slik lød et innlegg på Hegnar online. Nå hadde Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap på Universitetet i Oslo, fått nok og anmeldte ansvarlig redaktør i Hegnar Online, Stein Ove Haugen, og Hegnar Online AS ved styreformann og eier i Hegnar Online, Trygve Hegnar, for brudd på rasismeparagrafen i straffeloven. Hagtvet var også styremedlem i Stiftelsen menneskerettshuset og hadde i mange år vært opptatt av de prinsipielle sidene ved ytringsfriheten. Rasisme kjennetegnes ifølge Hagtvet ved tre ting.

1. Nedsettende karakteristikker av hele folkeslag. 2. Forklaring av atferd på grunnlag av de påståtte kjennetegnene slik at atferden til hvert enkelt menneske blir forklart ut fra bestemte kollektive, etniske og nasjonale religiøse og kulturelle kjennetegn. 3. Det siste punktet er at man opererer med et hierarki av folkeslag der de hvite gjerne blir plassert øverst.

Sitatet: «Alle kjente hennes fortid, at hun fylte landet med sotrør», hentet fra Hegnar online er rasistisk fordi det er en grov karakteristikk av en hel folkegruppe basert på fordommer mot ikke-hvite folkeslag, sa professoren. Det er behov for en juridisk grenseoppgang mellom ytringsfrihet, rasistiske ytringer, injurielovgivning og redaktøransvar på nettstedene som driver offentlige forum, mente Hagtvet og hevdet at mange av nettstedene representerte en trussel mot demokratiet og de ikke måtte få legitimitet ved at respekterte presseorgan tok de inn under sine vinger.

 

Halvorsen, Kristin

I et intervju sendt på TV 2 en fredag kveld i september 2008 kom Frp-formann Siv Jensen med uttalelser som sjokkerte sentrale norske politikere. Fra republikanernes landsmøte i USA, der Siv Jensen var gjest, karakteriserte hun Regjeringens innstramming i asylpolitikken for "visvas" og forlangte sterkere lut fordi folk flest i Norge ser at "barn blir slått" og at "barn blir omskåret". Men Kristin Halvorsen likte ikke dette: ”Det er oppsiktsvekkende at slikt sies av en person som leder et stort parti og har som mål å bli statsminister. Så grove uttalelser om asylsøkere og innvandrere som Siv Jensen her kommer med, har vi ikke hørt fra en stortingsrepresentant siden Vidar Kleppe røk ut. Dette er grums vi kan forvente å høre i mørke kroker. Så grove generaliseringer av asylsøkere er sjelden kost. Det er velgerne som avgjør hvem som blir statsminister. Hvis Siv Jensen vil bli statsminister, og sprer om seg med slik gørr, så er det jo greit at folk får vite om det før valget. Dessuten, slike ekstreme uttalelser i generelle vendinger kan skade Norges forhold til omverdenen. Tenk på hvordan den jødiske lobbyen i USA ville ha reagert med hvis den visste hvor foraktelig deres tradisjoner ble omtalt. Siv Jensen bør snarest sende en unnskyldning til Det Mosaiske Trossamfund og til Islamsk Råd for sin måte å omtale andre religioners tradisjoner på”. Siv Jensen mente Kristin Halvorsen ikke kan ha fått med seg virkeligheten i deler av innvandrermiljøene: ”Jeg har møtt personer som forteller gruoppvekkende historier”.

 

Henriksen, Martin

AUF-leder og medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre, Martin Henriksen kritiserte i august 2008 den rødgrønne regjeringen for ikke å tilby god nok hjelp til asylsøkere i Norge: ”Jeg kan ikke se at en rødgrønn regjering burde akseptere at norske asylmottak skal ha en uverdig standard”. Han mente den rødgrønne linjen burde være å sørge for at asylsøkere fikk en meningsfull tilværelse på mottakene: ”Men jeg tror dessverre mange asylsøkere i dag opplever lite mening i hverdagen, og det er ikke en rødgrønn regjering verdig”. I uttalelsen lå det en krass kritikk av oppdraget til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som den da nyutnevnte Dag Terje Andersen (Ap) hadde ansvaret for. Norsk Folkehjelp hadde påpekt at UDI må heve kvalitetskravene, og det var Henriksen helt enig i. helt enig i: ”Det er ikke tvil om at kvaliteten i dag varierer fra mottak til mottak”. Foreløpige beregninger fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viste at asyltallene for 2008 kunne bli de høyeste noensinne, med unntak av rekordåret i 2003. Da kom 17.000 asylsøkere til Norge. ”Nå står Arbeids- og inkluderingsdepartementet og UDI overfor en enorm utfordring med å få plass til alle som kommer. Jeg frykter at kvaliteten på asylmottakene blir nedprioritert i en periode” mente Henriksen.

Hjermann, Reidar

67 prosent av norske velgere var i september 2008 begeistret for den rødgrønne regjeringens varslede innstramming i den norske asylpolitikken. 18 prosent av de spurte var kritisk til innstrammingen, mens 14 prosent ikke hadde gjort seg opp noen mening om saken. Men barneombud Reidar Hjermann var derimot ikke like begeistret for regjeringens nye linje som flertallet av velgerne. Han tvilte på at den nye politikken var til barnets beste, slik barnekonvensjonen krever: ”Slik det ser ut på papiret, ser det ut som om man kan gi en slags midlertidig oppholdstillatelse for så å sende dem ut igjen med en gang de har blitt myndige. Det er ikke særlig heldig. Når man er barn, enten man er 12, 14 eller 16 år, skal man ha en mulighet til å planlegge livet og framtiden sin. Hvis man da skal leve i usikkerhet om man blir sendt hjem, blir det vanskelig å planlegge utdanning og lignende”. Regjeringen hadde åpnet for at enslige asylsøkerbarn kan sendes ut av landet når de blir 18 år, selv om myndighetene ikke har funnet foreldre eller annen familie. ”Dette kan skape stor utrygghet” mente Barneombudet. Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (Ap) pekte på at det skal legges en individuell vurdering til grunn i hver sak.

Hogstad, Bård

Flyktningstrømmen til Norge i mars 2009 hadde økt med 3000 i forhold til det opprinnelige plantallet. Dette betydde at det var flere som trengte et sted å bo og Ski kommune hadde fått spørsmål om å ta imot 25 ekstra. Det vil si en dobling av det vedtatte tallet. I tillegg var kommunen bedt om å finne hjem til seks enslige mindreårige, da det var kommet svært mange under 18 år hit til landet. Det følger med statlige midler, beroliget Bård Hogstad (SV) i formannskapet. Han var saksordfører i saken. ”Jeg tror dette vil gå ut over kapasiteten til NAV. Det er ikke lenge siden vi hadde en familie her som bodde på hotell, og jeg tror ikke vi klarer å skaffe boliger nok. Mange av de såkalte barna, kan være barnesoldater, og vi kan vente oss gjenforening med både bestemor, bestefar og søsken” sa Jørn Yngve Sørum (Frp), og var redd kommunen tok seg vann over hodet. ”Vi kommer ikke til å slite økonomisk, og jeg tror administrasjonen i kommunen kommer til å klare det praktiske. Det er en overdrivelse å tro at alle er barnesoldater, og vi må ikke gå ut fra de ytterste konsekvensene” mente Shan Jafari (Ap). Anne Kristine Eikebråten (H) stilte også spørsmål ved om kommunen var rustet til å ta imot 17 år gamle barnesoldater, som kom alene. Hun viste til at det trengs både kompetanse og tilrettelagte boliger, for at de skal få det bra. André Kvakkestad (Frp) mente kommunen måtte dimensjonere for ytterlighetene, og foreslo at kommunen ikke kunne motta flere flyktninger uten en garanti for dekning av samtlige kostnader også utover fem år, slik reglene er i dag. Gruppelederen for Frp ville også at staten skulle garantere for kostnadene til de mindreårige til de har fylt 21 år. De mindreårige det gjelder, er alt i Norge, og de har krav på å få et sted å bo. ”Det haster, for det er barna som har den største belastningen i mottakene. Vi må være med på dugnaden”, sa Bård Hogstad, som ikke lot seg skremme av at familiegjenforening blir sett på som den store heksen. Sørum var oppgitt over naiviteten til Hogstad. Mens Hogstad på sin side var glad for å være naiv, hvis det betydde å være medmenneskelig.

 

Holene, Anne Marit

I mars 2009 vedtok kommunestyret at Ski kommune skulle ta imot 25 ekstra flyktninger i 2009, pluss seks enslige unge, under 18 år. 34 av representantene i kommunestyret stemte for forslaget, mens Frps sju stemte mot. Hovedargumentet til Frp var at Ski kommune hadde nok oppgaver å løse: Hvis ikke staten kan ta mer av regningen, blir det derfor vanskelig å gi dem et godt nok tilbud, uten at det går ut over andre”. Men Anne Marit Holene (Sp) mente flyktninger ikke har vært noe problem i Ski, og tok igjen opp muligheten for å lage en egen flyktningeguide. Det er ikke uproblematisk å ta imot flere flyktninger mente politikerne i Ski kommunestyre. Men det stopper oss ikke fra å være med på den nasjonale dugnaden og ta det ansvaret vi har, mente Jon Otto Brødholt (Ap).

 

Humlen, Arild

Advokatforeningen reagerte i september 2008 på den nye linja i asylpolitikken. Advokatforeningen gikk til frontalangrep på regjeringen og påstod at den omstridte innstrammingen var lovstridig. ”Regjeringens nylige innstramming i asylpolitikken skiller seg dramatisk fra tidligere asylpolitikk og bryter med sentrale rettsstatsprinsipper, mente advokat Arild Humlen, leder for Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg: ”Tidligere har asylpolitikk handlet om integrering, nå handler det om hvor mange som skal få beskyttelse”. Humlen mente regjeringen med dette gjorde behandlingen av flyktninger til politikk i stedet for jus og dermed både brøt loven og beveget seg ut over eget ansvarsområde: ”Det er ikke opp til politikerne å bestemme at det skal bli vanskeligere å få asyl i Norge. Asyl er et rettsspørsmål og det er domstolene som skal bestemme innholdet i asylbegrepet”. Den omstridte politikken som skulle redusere antallet asylsøkere som kom til Norge, bestod av 13 tiltak. Ett av tiltakene åpnet for en praksis som stred mot anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger, og var ifølge Humlen ett av eksemplene på at den nye linja brøt loven: ”Utlendingsloven sier at hvis internasjonale regler Norge er bundet til, gir bedre vern for utlendinger enn norsk lov, skal de internasjonale følges. Regjeringen bryter derfor loven når de nå lar det nasjonale synet få forrang framfor høykommissæren”. Han mente politikerne ga inntrykk av at det var en moralsk plikt å ta vare på flyktninger og at de dermed står fritt til å sette grensene for hvem som får opphold: ”Men dette er vår rettslige plikt etter menneskerettighetskonvensjonen og FNs flyktningkonvensjon og ingenting politikere kan skalte og valte med som det passer dem”. Siden regjeringen hadde anledning til å gi instrukser til UDI mente Humlen: ”Styringssignaler umyndiggjør den juridiske ekspertisen i forvaltningen. Vi kan ikke si at vi forplikter oss til internasjonale konvensjoner og så lage et system som bryter med disse”. Humlen hadde selv 25 års erfaring fra asylfeltet og hadde tidligere vært leder for Advokatforeningens lovavdeling for asylrett. I kraft av dette reagerte han også sterkt på innholdet i den nye asylpolitikken, spesielt punktet om at mindreårige barn kan få midlertidig oppholdstillatelse og sendes hjem igjen når de fyller 18 år, og kravet om fire års utdanning eller arbeidserfaring før asylsøkere med opphold på humanitært grunnlag kan få familien sin til Norge: ”Dette straffer dem som faktisk får bli og har krav på beskyttelse. Lang saksbehandlingstid og vanskeligheter med å skaffe jobb vil dessuten bidra til at mange vil måtte vente langt mer enn fire år på familien sin. Og når kravet endelig er nådd risikerer de at barna er fylt 18 år og ikke får komme likevel. Det er mye lettere å integrere lykkelige mennesker, dette tiltaket er etter min mening et angrep på integreringsevnen”. Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen var ikke enig med Advokatforeningen: ”Alle endringene er gjort innenfor gjeldende lover og konvensjoner”.

 

Jensen, Finn A.

Bare SV sa uforbeholdent ja til etableringen av et mottak for mindreårige asylsøkere på Kure gård i Rygge i august 2008. At både forberedelsene og informasjonen fra UDI hadde vært kritikkverdig var også Finn A. Jensen (KrF) enig med FrP i, men: ”Vi må få vite mer om hva dette innebærer, og ikke minst må vi sikre at et nytt asylmottak tilføres solid med ressurser”. Jfr. Jon Aga.

 

Kirketeig, Jorunn Eide

I forbindelse med sak om bygging av moske i Førde i Sunnfjord i desember 2008, sendte Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI) ut et motstandsbrevet over to sider og ba førdianerne motsette seg byggingen. Førde Arbeiderparti sin gruppeleder Jorunn Eide Kirketeig, hadde fått motstandsbrevet tilsendt mange ganger. ”Vi tek sterk avstand frå den desinformasjon og rasismen som FMI har gjort i forhold til moské i Førde. Propagandaen deira er både mangelfull og feil, og bodskapen er motbydeleg og rasistisk” sa Eide Kirketeig. Ifølge henne jobbet partiet for at moskeen kom på plass snarest mulig: ”Vi må få plass moskeen snarast råd slik at vi får inkludert våre nye landsmenn” mente hun.

 

Løvaas, Ildri Eidem

Vi er gode til å ta imot nye landsmenn, det er jeg veldig stolt av, sa varaordfører Ildri Eidem Løvaas (H) og fikk støtte fra resten av formannskapet i Oppegård i desember 2008 da de besluttet å ta imot 40 innvandrere i stedet for 35 som tidligere.

 

Mathiassen, Sofie

I september 2008 skriver Sofie Mathiassen m.a. følgende i et innlegg: Statsminister Jens Stoltenberg er for fellesskap og rettferdighet. Denne uken betyr det strengere asylbestemmelser. Det er en tragedie for dem det gjelder, og det er lett å forstå Stoltenbergs bekymring for dem og den utfordringen dette innebærer for norsk asylpolitikk. Men er virkelig det beste svaret å stramme inn på det vi hittil har ment er rett og rettferdig, for å skremme flere fra å søke opphold i Norge? De fleste land i Europa har møtt det økte beskyttelsesbehovet i verden på den måten Norge nå gjør. Når flere trenger beskyttelse, blir reglene for å fa opphold strammet inn. Når noen strammer inn, gjør de andre det, og Norge er blant de siste. Stoltenberg har helt rett i at det er vanskelig å føre en politikk som er veldig forskjellig fra den i andre land. Men det er mulig å føre en som er noe forskjellig. Dessuten er det mulig å føre en bedre politikk. Det finnes også bedre måter å møte asylsøkerne på enn det vi gjør i dag. Både sittende og tidligere regjeringer, har hatt muligheten til å gjøre noe med det. Men noen tusen ekstra asylsøkere tåler ikke landet. Da strammer regjeringen inn på det vi tidligere mente var rett og rettferdig. Da skal 18-åringer returneres, FNs anbefalinger fravikes og reglene for opphold strammes inn.

Matre, Hans Erik

Hans Erik Matre skriver i Aftenposten 06.09.08 m.a. følgende: Stakkars det barn som kommer alene til landet og får Den norske stat som far og mor. Når Regjeringen har gjennomført sine varslede innstramminger i asylpolitikken, vil slike barn bli plassert på kanten av et stup. Den dagen de fyller 18, kan de bli tvunget til å hoppe. Det er resultatet av det sjette av de 13 punktene Jens Stoltenberg la frem i september 2008. .. verre er det med kravet om at bare de som kan dokumentere minst fire års utdannelse i Norge eller fire års arbeidserfaring, skal ha rett til familiegjenforening. Det finnes foreldre som spekulerer i å sende barna alene ut i verden, for senere å dukke opp og bli familiegjenforent, men til nå har det vært norsk politikk å ikke la dette gå ut over barna. Det Regjeringen i praksis gjør hvis de kaster foreldreløse tenåringer ut av landet straks de fyller 18, er å både svikte som forsørger og fraskrive seg sitt foreldreansvar.

 

Michelet, Jon

Jon Michelet var blant de første som foreslo fri innvandring til Norge. Den daværende RV-politikeren foreslo i en 1. mai-tale i 1987 at Norge trengte én million innvandrere. Forslaget ble latterliggjort, og fikk også en lunken mottakelse i hans eget parti. Men den tidligere RV-politiker Jon Michelet applauderte i august 2008 Kristin Clemets forslag om fri innvandring. Han mener at tida nå er moden for å åpne Norges grenser, og er ikke bekymret for at det vil føre til sosial dumping: ”Alt står og faller på samfunnets vilje og velvilje. Det viktigste vil bli å sikre like rettigheter og vilkår for alle. Det er en utfordring, men vi ser jo på hvordan byggebransjen har forandret seg. Nå har arbeidere fra Norge og arbeidsinnvandrerne mye likere kår. Det viser at sånt lar seg gjennomføre”. Han mente dessuten at massiv innvandring er avgjørende for å beholde velferdsstaten: ”Vi vet at Norge stopper opp uten innvandring. Så lenge vi kan sikre en vellykket innvandring for alle parter, så må jo dette bare være velkomment”. Han vedgikk at fremmedfrykt kan være et problem, men at en god integrering igjen vil være med på å dempe frykten: ”Det vil alltid være kulturkollisjoner og noe trøbbel, men sånt går seg til”. Michelet mente også at Norge bare vill ha godt av litt konkurranse med ekstra arbeidskraft: ”Det må vi tåle, og jeg tror egentlig alle mener konkurranse er bra. Det driver jo landet framover”.

 

Moe, Bjørg Tysdal

”De fremmede vi møter her i kveld, er de vennene vi ennå ikke har blitt kjent med. Jeg er stolt av at vi er den første byen i Norge som har Ramadanfestival” sa varaordfører Bjørg Tysdal Moe under åpningen av Ramadanfestivalen i Stavanger i september 2008.

 

Norlund, Cheryl

Oppegård ble i desember 2008 nominert til bosetningsprisen for sin evne til å motta og inkludere flyktninger i lokalsamfunnet. Et flertall i formannskapet sa da også ja takk da de ble bedt om å øke tallet fra de 25 i 2008 til 40 i 2009. Jeg er stolt over at Oppegård er nominert til bosetningsprisen. Jeg ser det som en positiv utfordring å skaffe nye boliger, sa Cheryl Norlund (KrF) som også ønsket at Oppegård kommune skulle vurdere å skaffe seg mer kompetanse om det å ta imot mindreårige flyktninger.

 

Nygaard, Olav

Ingen hadde i august 2007 sittet så lenge i kirkeasyl i Norge som Shahla fra Iran. Den iranske, kurdiske kvinnen på 36 år kom til Norge i september 1999. Hun hadde valgt en innesperret tilværelse fordi hun fryktet for sitt liv hvis hun vendte tilbake til Iran, slik norske myndigheter ville. Hun trodde ikke at iranske myndigheter var likegyldig til at hun var skilt og at hun tre år tidligere hadde konverterte til kristendommen. Filadelfiakirkens Olav Nygaard var en del av Shahlas nettverk. Han var klar over at kirken gjorde noe ulovlig. ”Men skal vi kaste henne ut på gata? Vi kommer ikke til å ta imot flere, vi ønsker ikke å se et menneske gå gjennom dette en gang til”.

 

Olufsen, Bernt

Olufsen, som er ansvarlig redaktør i VG, går i en leder den 21. mars 2009 innfor at de såkalte kurdiske MUF´erne skal få opphold her i landet uansett. Han mener regjeringen og Dag Terje Andersen skal ha honnør for at de snudde i denne saken og er enig i at her bør nåde gå for rett. Det er politikerne som har skylden for at de har blitt værende her i landet i ti år.

 

Orlund, Anita

 Ordfører Anita Orlund i Skedsmo var en av de første ordførerne i landet som ville være med på en nasjonal dugnad for å gi flere flyktninger et sted å bo. Skedsmo-ordføreren ønsket i august 2008 flyktningene velkommen og tok dermed utfordringen fra direktør i Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) Osmund Kaldheim om en nasjonal dugnad for å bosette flere flyktninger: ”Jeg er innstilt på å være med på en nasjonal dugnad for å hjelpe folk som trenger det”. Hun mente det var et nasjonalt ansvar å hjelpe folk som kom til Norge: ”Vi må alle være med på å hjelpe folk med å finne et hjem”. Det var i 2008 en sterk strøm av asylsøkere til Norge. Ingen land i verden hadde større vekst i antall asylsøkere enn Norge, viser tall fra FNS høykommissær for flyktninger (UNHCR). Mange ville få innvilget søknadene sine, og trengte hjelp til å bosette seg i kommunene. I 2009 vil man trenge dobbelt så mange plasser til flyktninger i kommunene. Det betydde at kommunene måtte gjøre politiske vedtak om å ta imot flere enn de har gjort i tidligere år. Skedsmo kommune hadde de siste årene bosatt 35 flyktninger hvert år. Så langt i august 2008 hadde man bosatt 23. Samtidig kommer det mange til kommunen på egen hånd. Hele 15,7 prosent av befolkningen var innvandrere. Likevel åpnet ordfører Orlund for å ta imot flere: ”Hvor mange vi kan klare, må vi behandle politisk. Og vi vil få en utfordring å skaffe boliger til flere. Men jeg er innstilt på at vi gjør et forsøk for å hjelpe folk som trenger hjelp”. Romerikskommunene vedtok i 2007 å bosette rundt 160 flyktninger i år. Så langt var bare rundt halvparten bosatt. Noen steder ville man klarer å bosette alle, andre steder bydde det på problemer å finne nok boliger.

Men romerikskommunene måtte bistå med å bosette langt flere om alle som ventet i asylmottak skulle få et hjem i en kommune. Anita Orlund signaliserte samtidig at også andre kommuner måtte ta ansvar: ”Det er urimelig at noen sier de ikke ønsker å ta imot flere. Vi må alle være med å bosette flyktninger som trenger hjelp til det. Vi må være med på et nasjonalt løft for å bosette flere flyktninger. Hvis alle bidrar litt, vil vi klare å bosette alle som trenger plass”. Orlund var klar over at det er mange som er skeptisk til å ta imot flere flyktninger, også blant Ap-velgere: ”Om Skedsmo kommune tar imot 30-40 flere flyktninger enn vi har gjort tidligere, vil ikke det være avgjørende for kommunens framtid. Men det er svært viktig å kunne hjelpe de mange mennesker som trenger hjelp til å finne seg et hjem i vår kommune”.

 

Paule, Tove

Idrettsforbundet mottok flere e-poster med protester og rasistisk innhold etter at Rut Kasirye var norsk flaggbærer under åpningsseremonien i Beijing i august 2008. ”Vi har fått en del reaksjoner, ja. Det er jo alltid sånn i slike tilfeller. Ikke alle liker at noen som er annerledes enn dem selv skal bære det norske flagget” mente Tove Paule. Tradisjonen i Norge er å la en tidligere gullvinner bære flagget under åpningsseremonien. Denne gangen var ingen tidligere gullvinnere tilgjengelige på grunn av at de ikke var kommet til Beijing. Da valgte Idrettsforbundet å gi oppdraget til Ruth, ikke minst for å vise at de jobber seriøst med en åpen og inkluderende idrett der det er plass til alle uansett hudfarge, religion eller seksuell legning.

 

Pedersen, Terje Moland

Voldtekten av en ung rwandisk kvinne på Mandheimen asylmottak viser hvor viktig det er å bygge tillit mente statssekretær Terje Moland Pedersen: ”At kvinner som kommer til Norge for å få beskyttelse mot nettopp overgrep, utsettes for overgrep av andre som også kommer hit for beskyttelse, er helt uakseptabelt og direkte provoserende”. Terje Moland Pedersen er statssekretær i Justisdepartementet og pekte på at arbeidet mot seksualisert vold hadde vært et særlig viktig satsingsområde for justisministeren i denne perioden: ”I Norge skal man være trygg mot overgrep. Både norske kvinner og kvinner i asylmottak har rett til å leve frie liv, og bli beskyttet mot vold. Vi trenger nok en debatt om sikkerheten ved norske asylmottak, men det er viktig å huske at det ikke er straffbart å være asylsøker i Norge. Vi må tilstrebe at også de som bor i mottak kan leve normale liv”.

Sylo Taraku i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) gikk tidligere ut og krevde døgnbemanning på asylmottak hvor det bor enslige kvinner. Men ordfører Erik Haatvedt (AP) i Tinn kommune mente at døgnbemanning godt kan diskuteres, men begge var skeptiske til å bevokte asylmottakene strengt: ”Sånn som det er nå, bor kvinner, menn og familier i ulike deler av mottaket. Jeg er prinsipielt imot å leie inn vakthold og begynne å låse etasjer. Et asylmottak er ikke en interneringsleir eller et fengsel. Dersom folk opplever vold eller trusler må de henvende seg til politiet. Det er en politioppgave å ivareta folks sikkerhet”. I september 2006 satte Justisdepartementet ned det såkalte voldtektsutvalget, et utvalg som fram til januar i 2008 arbeidet med å utarbeide tiltak mot seksualisert vold.
  

Pettersen, Tor-Erling

Tor-Erling Pettersen i Drammen Eiendomsselskap A/S mente i august 2008 at asylmottaket som skulle etableres på Kure Gård i Rygge ikke kunne sammenlignes med Nordbybråten i Våler - verken i form, antall eller størrelse: ”Nordbybråten er et transittmottak for alle aldre og har et tak på 220 plasser hvorav 170 faste og 50 stykkpris. Kure Gård statlige mottak for enslige mindreårige skal være mottak for ungdom mellom femten og atten år. Vi er blitt tildelt tjue faste plasser og ti stykkprisplasser”. Han hadde ikke tatt stilling til om man skal ha noe felles møte for beboere og naboer, men dette er noe som skulle vurderes. Når det gjelder tilbudet til ungdommene som skulle bo på mottaket, ville de få samme muligheter som norsk ungdom: ”I tillegg har vi et eget aktivitetshus på Kure. Vi skal også huske på at ungdommene vil gå på skole og dermed trenger tid til lekselesing med mer”. Pettersen kunne ikke med sikkerhet fortelle hvilke land ungdommene vil komme fra, men aktuelle områder er Irak, Iran, Somalia og Eritrea. Ifølge Pettersen kom ungdommene fra en uholdbar situasjon og trenger et sted hvor de kan føle seg trygge og få en viss forutsigbarhet i livet” ”Her har vi som drifter mottaket har en stor oppgave, og ikke minst lokalbefolkningen og naboer. Derfor oppfordrer jeg befolkningen til å ta vel i mot dem, de har faktisk de samme behov som oss både når det gjelder å bli akseptert og å bli respektert”. Ordfører Skartlien og varaordfører Løken sa de ønsket en søknad om bruksendring fra Drammen Eiendomsselskap A/S på Kure gård da den på det tidspunktet var avsatt til allmennyttige formål. Dette var ukjent for Pettersen: ”At Rygge kommune ønsker en søknad om bruksendring er nytt for meg. Eiendommen er avsatt i kommuneplanen til allmennyttige formål og regulert til institusjon. Et asylmottak av denne karakter er en institusjon. Vi ser for oss et meget godt bemannet mottak og er allerede i gang med ansettelser. Mottaket vil ha døgnbemanning, og det vil aldri være mindre enn to på vakt. Målet vårt er å gi ungdommene en god tid under søknadsbehandlingen, samt en del ballast som de trenger for å integreres i det norske samfunn”.

 

Riksfjord, Bjørg

Ikke overraskende frarådet i juni 2008 formannskapet i Ålesund et asylmottak i byen.Det ble klart etter at et felles forslag fra FRP, Høyre og Tverrpolitisk ble stemt gjennom med sju mot seks stemmer i ekstraordinært formannskapsmøte. Dette fordi Hero - som ønsket å drive asylmottaket - ba om en tilråding fra formannskapspolitikerne. De fikk nok neppe det svaret de ønsket seg. Det gjorde heller ikke Bjørg Riksfjord (Ap): ”Jeg er veldig skuffet over at Ålesund ikke skal være en åpen by lenger. Jeg skjemmes litt over at vi som har det så godt skal ikke skulle klare å si velkommen, men i stedet bare si nei, nei, nei. Samtidig er jeg veldig overrasket over at Høyre støttet forslaget”. Partifelle Eva Vinje Aurdal er enig: ”Det hele er en stor selvmotsigelse. På den ene siden skal Ålesund sentrum være urbant, men med en gang det er snakk om asylsøkere så sier vi blankt nei. Samtlige her i formannskapet vil at byen skal få flere innbyggere, og i festtaler blir tallet 150 brukt positivt. Men når det er asylsøkere, nei, da skal det liksom ikke være godt nok”.  Her er vedtaket som formannskapet vedtok med stemmene til Tvp, Frp og Høyre:
«Slik vi vurderer vedtaket har kommunen problemer med å innfri de forventninger og krav som stilles til integrering og mottak av flyktninger. Ålesund kommune er svært betenkt over å måtte motta ytterligere 150 asylsøkere før vi har oppfylt de forpliktelser som allerede ligger i bystyrets vedtak. Med dette som bakgrunn kan ikke Ålesund kommune påta seg ytterligere forpliktelser og ber om at planen blir lagt på is».  Også UDI var representert på møtet: ”Vi tar dette til etterretning” sa UDI-direktør Lars Steinar Hansen. For i realiteten kan nemlig UDI vedta å plassere et asylmottak i Ålesund uten politikernes velsignelse. Det opprørte varaordfører Lodve Solholm (Frp): ”UDI kjører over hodet på oss. Poenget er at vi lokalpolitikerne ønsker å være med på å bestemme det beste for byen, men det får vi ikke anledning til når UDI overkjører lokaldemokratiet på den måten de gjør. Hovedsaklig av den grunn er jeg imot et asylmottak i Ålesund”.

 

Sand, Øivind  

Siden 2005 har Rælingen tatt imot ti flyktninger årlig. I 2008 ble Rælingen bedt om å ta imot 25 i 2009. Men det var litt mer enn kommunen var klar for. Men Flyktning- og inkluderingstjenesten har sagt at vi klarer å ta imot 20 nye flyktninger i 2009, altså en dobling av det antallet som allerede er vedtatt mente ordfører Øivind Sand (Ap). Han påpekte at det er veldig viktig at disse får et skikkelig sted å bo og tas imot på en måte så de trives og får en økt livskvalitet fortest mulig: ”Vi skal også jobbe for at de blir boende i Rælingen”. De fleste som skulle bosettes i norske kommuner var tidligere asylsøkere som oppholdt seg i statlige mottak, og flertallet av disse kom fra Eritrea, Irak, Somalia, Palestina og Afghanistan. Ifølge rådmann Eivind Glemmestad gjorde statlige tilskudd og Husbankens virkemidler det mulig å drive integreringsarbeid uten ekstra utgifter for kommunen. ”Vi skal ikke glemme at de som bosettes som oftest er de mest ressurssterke i de landene de kommer fra. Disse blir en ressurs for Rælingen” mente Øivind Sand. Da saken var oppe til behandling i komité for helse og sosial, gikk flertallet inn for å si ja til ti ekstra flyktninger. Frp sa nei. ”Dette har ingen ting med fremmedfrykt å gjøre. Problemet er at vi ikke får svar på alle de spørsmålene vi stiller og at vi ser tegn til forskjellsbehandling. Og har kommunen virkelig lyktes med sin integreringspolitikk?” spurte gruppeleder Per Kristian Solbak.

Solbak mente flertallet stakk hodet i sanden og lukket øynene for konsekvensene: ”Med en regjering som har brakt tilstrømningen helt ut av kontroll er det direkte søkt å invitere kommunene til en bosettingsdugnad. Det er god grunn til å tro at staten heller ikke dekker kommunens omkostninger. Rælingen har 13,5 prosent ikke-vestlige innbyggere, hvorav mange fungerer utmerket. Men øynene lukkes for de store problemene det gir å motta for mange over kort tid”. Han synes at Ap og SVs vegring mot å forholde seg til integreringsproblemene, gjorde det helt uansvarlig å si ja til mottak av enda flere enn Rælingen allerede har sagt ja til: ”I komitébehandlingen ble det gitt svar som tyder på at Ap vil la bosatte kjøpe kommunale boliger på andre betingelser enn etnisk norske. Vi mener dette er ulovlig, og vil fremme forslag om at kommunen ikke skal forskjellsbehandle på etnisk grunnlag”. Solbak sa også at det politiske flertallets synlige bidrag til integrasjon hadde ellers vært å forlange fjernet en setning i kommuneplanen hvor det ble påpekt at den høye andelen innvandrere også medfører utfordringer for kommunen. Dette sier vel alt mente Solbak.

Skartlien, Inger Lise

Hans Greger Kure ville bli nabo til det nye asylmottaket som ble planlagt i Rygge kommune i august 2008. Han og 60 andre naboer fryktet for barna sine: ”De kan i verste fall gå amok”. Kure var talsmann for alle naboene til det kommende asylmottaket. Etter at asylvedtaket ble kjent gikk det ikke lang tid før nærmere 60 naboer samlet seg på tunet hans for å vise sin motstand. Hans Greger Kure torde ikke lenger å la barna sine gå løs på eiendommen deres av hensyn til de nye naboene i asylmottaket. 30 asylsøkere i alderen 15-18 år var noe han fryktet: De skal jo ikke gjerdes inn eller noen ting, så vi tør ikke la barna våre gå løs” Innbyggerne i kommunen var sinte og redde. De fryktet volden vil spre seg i det lille bygdesamfunnet. Ordfører Inger Lise Skartlien syntes holdningene var skremmende: Jeg tror mye av de oppfatningene som ligger i befolkningen kommer av det som har skjedd på Nordbybråten og den mangelen på informasjon som vi opplever så langt i forhold til etableringen av asylmottaket”.

 

Skjevesland, Olav

 Biskop Olav Skjevesland brukte i september 2008 sin blogg på www.kirken.no til å ta et oppgjør med regjeringens asylpolitikk: ”Vi er i en situasjon der man strever med å få kommunene til å ta imot flere asylsøkere. Regjeringens svar på den utfordringen er ikke å legge forholdene til rette for bosetning, men derimot en innstramming av regelverket, slik at det kommer færre asylsøkere. Vi må nøkternt regne med at folkestrømmer og kulturmøter skaper problemer. Mange som kommer hit bærer dessuten på svære traumer etter store fysiske og psykiske påkjenninger. Det vil derfor oppstå enkelte triste episoder i nyankomne miljøer. Disse gir lett næring til fremmedfrykt og avvisende holdninger. Det blir vår oppgave å bygge så trygge og gode rammer rundt asylantene og asylmottakene som mulig”. Skjevsland var spesielt opprørt over at regjeringens innstramming rammer mindreårige asylsøkere: ”At personer som kommer hit til landet, må regne med å bli sendt ut den dagen de fyller 18 år, er uverdige og kritikkverdig”. Biskop Skjevesland mente at Norge hadde alle forutsetninger for å ta mot asylsøkere: ”Norge er et rikt land, ikke bare på penger. Vi må bruke de ressursene vi har fått til å hjelpe mennesker som er på flukt”.  

 

Solberg, Erna

I et intervju sendt på TV 2 en fredag kveld i september 2008 kom Frp-formann Siv Jensen med uttalelser som sjokkerte sentrale norske politikere. Fra republikanernes landsmøte i USA, der Siv Jensen var gjest, karakteriserte hun Regjeringens innstramming i asylpolitikken for "visvas" og forlangte sterkere lut fordi folk flest i Norge ser at "barn blir slått" og at "barn blir omskåret". Høyre-leder Erna Solberg mente Siv Jensen plasserte alle asylsøkere i samme bås: ” Slike uttalelser fremmer ikke integrering. Det bør Frp og Siv Jensen tenke på. Høyre står for et syn der mennesker vurderes og behandles som individer. Det trodde jeg Frp også gjorde”.

På spørsmål om vi kan ha en statsminister som kommer slikte uttalelser ble svaret: ”Det spørsmålet får du meg ikke til å kommentere”. Solberg mente Jensens uttalelser tegner et bilde av at integreringen i Norge er mislykket: ”Men data viser at vi lykkes bedre med integreringen i Norge enn i mange andre land. Levekårsundersøkelser viser at barn av innvandrere tar like høy utdanning som andre barn og klarer seg veldig godt. Ja, vi har utfordringer, men vi kan ikke skjære alle over en kam”.

 

Sperre, Lars

I oktober 2008 ble det for første gang det lest tekster fra muslimenes hellige bok Koranen under en gudstjeneste i Nidarosdomen. Budskapet ble mottatt med applaus av elevene fra Kolstad og Tonstad skoler i Trondheim som var samlet i nasjonalhelligdommen til fredsgudstjeneste på FN-dagen. Tekstene fra Koranen ble lest av to elever fra Kolstad og én fra Tonstad. De slapp til etter at Tonstad-elever hadde lest kjente bibelvers fra det gamle og nye testamentet. Mye av innholdet dreide seg om å søke fred og rettferdighet – både i den kristne og den muslimske teksten. Faiza fra Somalia refererte profeten Muhammeds oppfordring om å vise «det onde tilbake med det som bedre er, og se, den du lever i fiendskap med, blir som en varm venn». Laok fra Irak siterte profetens definisjon av den trange vei. Det er å skaffe en slave frihet og gi mat til en fattig stakkar, ifølge Koranen. Sogneprest Lars Sperre fra Tiller menighet ledet gudstjenesten sammen med kollega Bodil Slørdal fra Domkirken menighet. Sperre la ikke skjul på at han var stolt over å ha vært med på en historisk begivenhet. ”Ved å slippe til Koranens budskap i vårt gudshus, ville vi vise at dette skulle bli en gudstjeneste i toleransens ånd. Vi lever i et flerreligiøst samfunn, og dette må komme til uttrykk også i kirkerommet”. Sperre gikk i spissen for en prosesjon av medvirkende elever både ved starten og avslutningen av gudstjenesten.

Sognepresten nevnte også at barn leker sammen uten å tenke på at de sogner til ulike religioner og at Kirken må ta vare på dette samholdet og ikke virke splittende ved å markere skarpe skiller mellom religionene: ”Det er vi voksne som splitter, mens barn forener og river ned grenser”. Han var glad for at det var Tonstad og Kolstad – to skoler med stort innslag av innvandrere – som deltok i fredsgudstjenesten. Det kulturelle mangfoldet ble illustrert ved at ordet «fred» ble sagt på de 18 ulike språkene som brukes av elevene på de to skolene.

 

Spilker, Ragnhild Storstein

I et innlegg 18.08.07 skrev hun m.a: Mandag 6. august (2007) var jeg, dypt sjokkert, vitne til den skandaløse behandlingen, eller mangel på sådan av Ali Farah i Sofienbergparken. Jeg opplevde ambulansepersonell og politi på stedet som arrogante og bryske i sin framferd ovenfor alle oss som var til stede. Det er mitt bestemte inntrykk at disse offentlige tjenestemennene ankom stedet med fordommer og en forutinntatt holdning til hva ”dette dreide seg om”. Jeg har dessverre sett lignende episoder mer enn en gang før. Dette hadde aldri tror jeg, skjedd en hvit familiefar i Frognerparken, ikke i Sofienbergparken heller for den saks skyld.
 

Stang, Fabian

Dagene før 17. maifeiring i 2008 vil bli husket for den heftige debatten om hvorvidt ungene kunne gå i 17. maitog med andre lands flagg. Etter to uker med diskusjoner og stor skepsis mot utenlandske flagg i 17. mai-komiteen endte det hele med at ordfører Fabian Stang (H) overkjørte komiteen. Stang slo fast at det skal være lov å vifte med utenlandske flagg.

I begynnelsen av september 2008 ønsket Stang en egen setning i retningslinjene for 17. mai-feiring for å presisere at det ikke eksisterer noe forbud mot bruk av andre lands flagg. Dette skulle behandles i forretningsutvalget i løpet av september 2008. Ble dette vedtatt, ville det i praksis bety at fremtidige 17. mai-komiteer ikke kunne forby utenlandske flagg. ”Ved å presisere reglene vil man slippe diskusjon om dette i komiteen, slik at komiteen kan konsentrere seg om feiringen” mente Stang. Ordføreren la ikke skjul på at han ønsket at ungene gikk med det norske flagget, og trodde ikke at det blir mange utenlandske flagg om forslaget vedtas: ”Barna ønsker å gå med norske flagg. Dette viste de i årets barnetog, men det er helt avgjørende at de gjør det av fri vilje, og ikke av tvang”. Frp var uenig med ordføreren, og ønsket ikke utenlandske flagg på Karl Johan under feiringen: ”Hvorfor skal man på liv og død gå med andre flagg enn det norske på den norske nasjonaldagen? Jeg forstår ikke diskusjonen. På 17. mai skal man gå med norske flagg”. Alt tydet likevel på at ordføreren ville få gehør for dette. For både Arbeiderpartiet og SV ville si ja til en presisering som sier at det ikke er noe flaggforbud: ”Vi har ikke noe grunnlag for å innføre noe forbud mot flagg i Oslo. Dersom ordføreren mener at slik presisering er viktig, så ser vi ikke noe imot dette. Vi ønsker å nedfelle dette som en praksis. Jeg er opptatt av at denne diskusjonen tas nå, i god tid før 17. mai”. Avtroppende leder av 17. maikomiteen, Aamir Sheikh, ønsket ikke at regelverket sier ja til utenlandske flagg. Den nye komitélederen, Khalid Mahmood, ville ha med setningen: ”Jeg mener at reglene er klare nok i dag. Vi trenger ikke en egen presisering som sier at det er lov å ta med andre flagg i barnetoget”. Som leder av 17. maikomiteen fikk han flaggdebatten i fanget i vår. Han hadde hele tiden vært bestemt på at utenlandske flagg ikke har noe å gjøre i barnetoget: ”Vi feirer den norske nasjonaldagen. Derfor er det ulogisk med utenlandske flagg”. Men Høyre og ordføreren ville ha en slik presisering. Hvorfor går du imot partiet, ble han spurt og svarte: ”Dagens regler er klare. De sier at elevene oppfordres til å bruke det norske flagget i toget. Det er anledning til å gå med samisk flagg og FN-flagget. Ved å tilføye en setning som sier at det ikke er forbud mot andre flagg, vil vi bare forvirre ungene og foreldrene. Jeg ønsker ikke noe forbud mot utenlandske flagg, men det blir feil med en setning som ikke vil avklare, men bare forvirre”. Tidlig i september 2008 ble Khalid Mahmood (Ap) valgt til ny leder av 17. maikomiteen. Han ville ha med setningen som presiserer at det ikke eksisterer noe forbud: ”Jeg tror ikke at det blir mange utenlandske flagg i toget. Likevel er det helt greit å ha en presisering om dette”. Mahmood understreket at han bare ville bruke det norske flagget i barnetoget, og oppfordret alle til å gjøre det samme: ”Jeg går alltid med norsk flagg på 17. mai. Om noen andre har glede og ønske av utenlandske flagg, så kan vi ikke forby dette”.

 

Steen, Ørnulf

Generalsekretær i Norges Kristne Råd, Ørnulf Steen, gikk i februar 2008 sammen med Mellomkirkelig råd og Kirkens Nødhjelp, i en uttalelse som kritiserte nye publiseringer av Muhammed-tegninger i Agderposten og flere danske aviser.  Uklokt og respektløst å trykke tegningene, mente Kirkens Nødhjelp, Norges Kristne Råd og Mellomkirkelig råd. I en felles uttalelse uttrykte de tre organisasjonene sympati med muslimer som følte seg krenket eller såret på grunn av tegningene. «Hvordan man tolker karikaturtegningenes innhold og funksjon, avhenger av hvem som fortolker dem. Vi mener det er uklokt og respektløst å publisere tegninger som blir oppfattet som hån av religiøse symboler – spesielt når det rammer religiøse minoriteter,» sa de tre organisasjonene. De understreket at ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerett og tar avstand fra å møte ytringene med vold. Men de tre kirkelige organisasjonene påpeker at ytringsfrihet også innebærer at det er rom for motytringer. «Som representanter for den religiøse majoriteten i Norge føler vi et særskilt ansvar for å si fra hva vi mener om krenking av annerledestroende. Religionskritikk kan være bra og nødvendig, og vi mener religioner og livssyn er tjent med å forholde seg til kritikk – både intern og ekstern. Men vi ser ikke at karikaturtegningene av profeten Mohammed utgjør hverken god eller konstruktiv religionskritikk,» heter det i uttalelsen.

 

Stoltenberg, Jens (1)

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) brukte sin egen politiske rådgiver Hadia Tajik som eksempel da han hyllet norskpakistanerne under nasjonaldagsfeiringen i Oslo 14. august 2008: ”Hennes foreldre kom til Norge på 1960-tallet. De jobbet i oljeindustrien og drev butikk og var med på å bygge opp velferden. Nå opplever de at datteren deres er rådgiver for statsministeren og sønnen deres er lege. Jeg er glad for at det finnes mange som Hadia og hennes familie i Norge i dag. 14. august 2008 ble travel for statsministeren som deltok på flere av de mange markeringene av 14. august som fant sted i Oslo. Han mente norskpakistanerne står for et helt spesielt bidrag til samfunnet: ”De gjør Norge rikere, økonomisk og kulturelt. De holder hjulene i gang, enten det er i drosjenæring, i butikk eller på advokatkontor”. I sin festtale i Gamle Logen i Oslo anførte statsministeren at norskpakistanerne også kan være en berikelse for Pakistan: ”Jeg har hørt om norskpakistanske familier som tar med seg vaffeljern til Pakistan fordi de savner vafler i ferien. Det går også rykter om at det er mange ostehøvler i Gujrat! Han ville ikke selv ta stilling til om Musharraf bør stilles for riksrett, men sier han håper nasjonaldagen kan fungere samlende på en splittet nasjon: ”Nettopp fordi det er så mange motsetninger og konflikter, er det viktig at man markerer 14. august som en dag for enhet, samling og forsoning”.

Søreide, Kari-Ann

I september 2008 ble det planlagt et folkemøte i samfunnshuset i Kalvåg, Bremanger. Bak initiativet til møtet stod gruppa «Aksjonsgruppa mot asylmottak i Kalvåg». Atle Frøyen i gruppa sa at Kalvåg verken hadde økonomi eller jobber til flere innvandrere: ”90 prosent av Kalvåg har kontaktet oss, og er urolige. Det er tema som trygghet i samfunnet som engasjerer mest”. Frøyen påpekte at han slett ikke hadde noe i mot innvandrere selv og hadde flere utenlandske tilsette i sin egen bedrift. Men mangel på arbeid og Terra-kommunen sin økonomi, kan skape problem om det blir aktuelt med asylmottak i bygda. Den debatten syntes han det var viktig å ta. Frøyen ville at folket si mening skulle frem i lyset.

Men Kari-Ann Søreide fra Flora kommune hadde en annen oppfatning. Ho hadde et leserbrev på trykk i avisa Firda der ho skrev at det er viktig at samfunnsstoppene unngår å spre fremmendfrykt og grumsete holdninger. Ho reagerte på at Turistvert Svein Inge Fosse sa at «Vi lever i et trygt samfunn der vi ikke låser dørene. Jeg frykter at etablering av et asylmottak vil forandre alt». ”Eg har fått mykje støtte for innlegget mitt” mente Kari-Ann Søreide.

Thoresen, Vigdis

Vigdis Thoresen og Virksomhet flyktninger i Ålesund kommune var i juni 2008 klare for de utfordringene et eventuelt asylmottak i byen ville innebære. Hun mente Ålesund kommune var godt rustet til å ta seg av eventuelle asylsøkere: ”Vi har både kunnskap og erfaring, så jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal kunne samarbeide med et eventuelt asylmottak i Ålesund, og at vi skal klare å få til gode samarbeidsrutiner. All erfaring viser at det går bra i de kommunene hvor man etablerer asylmottak”. Hun var virksomhetsleder i Virksomhet flyktninger i Ålesund kommune. Sist det var asylmottak i Ålesund, var det snakk om et sentralisert mottak, altså alt i samme bygg. Nå var det lansert to modeller, enten sentralisert i blokka på Volsdalsberga eller desentralisert, med asylsøkerne spredt utover forskjellige hus og leiligheter i kommunen. Vigdis Thoresen var klar over at mange var skeptiske til et nytt asylmottak i byen, men trodde ikke det handlet om at sunnmøringer nødvendigvis va mer fordomsfulle enn andre: ”Jeg forstår noe av den skepsisen som oppstår. Det er ikke rart folk blir litt engstelige når de hører at det kan komme ei blokk full av asylsøkere og at tidligere barnesoldater kan komme til å gå omkring i gatene. Men dette blir en utfordring som vi må ta. Hver asylsøker vil få sin fastlege, så er det viktig at alle får den oppfølgingen man trenger. Det er viktig at innbyggerne i Ålesund kan være trygge på at både UDI, kommunen, asylmottaket og ledelsen der er interessert i at dette skal bli drevet på en forsvarlig måte.

  

Tveit, Olav Fykse

Kirkens ledere så i august 2008 med uro på motviljen mange kommuner hadde mot å ta imot asylsøkere. I et brev oppfordret de menighetene til å ta ansvar og de hadde et møte med direktør Ida Børresen i Utlendingsdirektoratet (UDI) for å uttrykke sin bekymring over asylsøkernes situasjon i Norge. Kirken ba nå sine egne om bidra til å skaffe flere mottaksplasser. ”Man kan ha ulike meninger om innvandringspolitikk, men mennesker har rett til å søke asyl, og Norge har ut fra menneskerettighetene forpliktet seg til å vurdere opphold til disse menneskene” mente generalsekretær Olav Fykse Tveit i Mellomkirkelig råd. Han var lite glad for den motviljen mot asylsøkere han nå så i mange kommuner: ” Jeg er skuffet over at mange kommuner sier nei til å etablere asylmottak. Jeg skal være forsiktig med å kalle dette fremmedhat, jeg vil heller kalle det ansvarsfraskrivelse. Mange føler tydeligvis at de ikke trenger å ta tak i asylsøkernes problemer”. I et brev til menighetsrådene og de ansatte understreket Kirkens ledere at asylsøkere som kommer hit til landet, ikke kan klandres for at Norge har vært for dårlig forberedt på å ta imot dem. De kristne organisasjonene ble nå oppfordret til å finne ledige lokaler som kan egne seg som asylmottak: ”Vi henvender oss til menighetene fordi vi tror kirken nå kan bidra på en konstruktiv måte i lokalsamfunnet for å få løst disse utfordringene”. Kirkens folk ble oppfordret nå til å ta kontakt med de ansvarlige politikerne i kommunene for å få dem i tale. Kirken og UDI var også blitt enige om at menighetene skal forsøke å finne flere hjelpeverger til den økende strømmen av enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge. UDI-direktør Ida Børresen bekreftet at det nå var vanskeligere enn før å få til en løsning med kommunene om asylmottak og trodde det er mange årsaker til denne økte motstanden mot asylmottak. Dårlig erfaring med tidligere mottak var en årsak, kunnskapsløshet er en annen. Hun var veldig glad for det initiativet Kirken nå hadde tatt på dette området.

 

Wiik, Svenn Ole

Rådmann Svenn Ole Wiik i Ballangen kommune gikk i august 2008 ut og ga tre ansatte i kommunen refs, fordi disse satt i aksjonsgruppen mot etablering av et asylmottak i Ballangen. Noen mente mannen hadde lite begrep om norsk forvaltning og ingen peiling på norsk lov og rett. Det ble reist tvil på at en slik amatør burde bekle en slik stilling. De håpet rådmann Wiik straks la seg paddeflat og samtidig gikk ut i media og beklaget overgrepet på disse tre ansatte i kommunen.

 

Zachariassen, Siri

 Som ansvarlig redaktør i Østlandets Blad skriver hun i en leder i oktober 2008:

Mer penger til flyktninger til Follo. Follos kommuner bør vedta anmodningen om å ta i mot 175 nye flyktninger neste år. Det er 70 flere enn i år, men med god planlegging mener vi kommunene er godt rustet til å ta imot dem. Bosetting av flyktninger er frivillig, derfor følger det tilskudd med for blant annet å kunne gi norskopplæring.

 Vårt inntrykk er at kommunene er grunnleggende positive til å ta imot flyktninger. Men de er skeptiske til å ta imot for mange fordi de føler at tilskuddene fra staten ikke er tilstrekkelige. I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen å øke integreringstilskuddet med 125 millioner kroner. Det betyr at kommunene har 322 millioner kroner til disposisjon og fordeling neste år. I tillegg er det satt av 146,9 millioner kroner til norskopplæring, det samme beløpet som i år. Nyheten er at store deler av dette tilskuddet blir gitt som et permanent grunntilskudd.

Et introduksjonsprogram på to år er ment å skulle holde for å integrere flyktningene i lokalsamfunnet. Da skal de være selvhjulpne med jobb og bolig. Statistikk fra Integrerings og mangfoldsdirektoratet viser at 70 prosent av dem faktisk er integrert etter to år. Det betyr at det store flertallet av flyktninger må ses på som en ressurs. De er genuint opptatt av å få seg jobb og betale sin skatt til kommunen de bor i. Da er forutsetningen at vi tilbyr dem jobber.  

Flyktningene er helt avhengig av å fa norskundervisning på høyt kvalifisert nivå for å få seg jobb. Derfor trenger kommunene forutsigbare økonomiske rammevilkår for å kunne garantere et godt tilbud. Den permanente ordningen bør gi næring til en utvikling i riktig retning.

Tilbake